Sånn får du fyr på vinterbålet

Er det noe spesielt man bør tenke på når man skal tenne bål om vinteren?

Vinter er en liten ekstra utfordring for båltenneren. Det er mange forhold som i utgangspunktet ikke er kompatible med det å få fyr på det som er tilgjengelig av ved og virke. Men vinter kan være så mangt. Hvis det er veldig kaldt er det også ofte nokså tørt i lufta, og da er det stort sett kulda som er utfordrende – noe som kan være ille nok! Men er du uheldig møter du både kulde, vind, is og fukt i tillegg – da kan det være svært vrient å få fyr på bålet. Men det er alltids tips og triks man kan iverksette.

Toppfyrt bål

Dette er vel tips nummer én vinterstid. Et bål bør være toppfyrt – i alle fall hvis det er mer enn 10 cm snø på bakken. Da slipper du typiske «påskebål» som synker ned i snøen og kveler både seg selv og de som sitter rundt med sur røyk. Legg lag på lag på oppå hverandre i en trinnvis pyramide. Lagene bør legges på tvers av hverandre, og du bør begynne med den våteste, dårligste veden i bunn – da får den tid til å tørke av glørne som arbeider seg nedover. Så bygger du en liten tipi med småkvist og tørr ved øverst, som du tenner på. Da har du bål i en times tid, uten at du behøver å legge på en eneste pinne.

Link til video.

Vind

Hvis det blåser mye, f.eks. på fjellet eller ved kysten, kan det ofte være vrient i selve oppfyringsøyeblikket. Hvem har vel ikke opplevd at fyrstikkene slukner? Det har i alle fall jeg. Et enkelt vindskjold kan være løsningen. Det enkleste skjoldet for vinden er faktisk deg selv. Legg deg ned og «rundt» bålet, slik at du skjermer både fyrstikk og bål for vinden. Så kan du fyre opp mye enklere. God planlegging er også viktig – er det naturlig le et eller annet sted kan det være smart å bygge bålet der.

Fukt

Væte er et evig problem, og ikke særlig kompatibelt med ild. Du får ikke fyr på våt ved (joda, det finnes unntak), så da er det andre triks som kommer godt med. Du kan f.eks. ta med deg en kubbe med god og tørr ved hjemmefra – den kan splittes og bli et godt fundament for et bål. Den våte veden du finner ute kan så tørkes på dette bålet og tar fyr etter hvert.

Tørt virke

Foto: Eivind Marienborg

Har du ikke tørr ved med deg så kan du alltids felle et tre. Pass på at det er dødt – og at du har tillatelse fra grunneier! Å plukke tørre greiner fra furu, gran og evt på bakken (selv om dette oftest er vått), er både vanlig og stort sett akseptert. Denne typen greiner er som regel tørre. Dette sjekker du ved å passe på at det ikke vokser nåler på dem. Hvis barken også har falt av, og de knekker med en høy, «tørr» lyd når du bøyer dem – da er de tørre! Av stående, døde trær så er gran og furu er vanligst her i Norge – og de er oftest litt fuktige i den øverste og nederste meteren. Den tørreste veden finner du mellom disse lagene, og du bør ha både sag og øks for å sage opp og kløyve dette i mindre biter som enklere tar fyr.

Tyri

Tyrirot er vanskeligere å få tak i på vinteren – men toppen av furutrær (særlig om de er dekket av et sort lag) brenner ekstremt godt. Det vanskelige er bare å få tak på dem. Da må du rett og slett klatre opp, eller bruke et tau for å «dra» dem ned.

“Fjærpinner”

Fjærpinner er et godt triks. Dette er tørre pinner som man spikker mange små hakk i. Er du flink og nøye vil disse lagene være så tynne at de vrir seg og kan nesten minne om fjær. Det fører til økt overflateområde som gjør at flammene får bedre tak og øker tilgangen på oksygen.

Akselleranter/Knusk

Akselleranter, eller «knusk» kan være så mangt. I praksis er det alt som du kan finne ute i skog og mark som hjelper deg å få fyr på, eller holde liv i, bålet. Tyrived, kvae (fra furu og gran), never (fra bjørk), eller bast fra trær som lind eller einer. Tyrived er en samlebetegnelse på den feite veden i furutrær som inneholder store konsentrasjoner av tjære. Tjære forekommer naturlig i furu, og ligger nærmest som blodårer langsetter veden. Det er lett å få øye på, om man ikke har luktet den umiskjennelige «tyrilukta».

• Kvae fra grantrær er enkelt å samle. Kvaen oser ofte ut fra sår i grana – f.eks. hvor en grein har knekt av. Det danner store klumper, og kan ganske enkelt plukkes rett fra treet. Det er klissete saker – så ikke putt det i lomma…
• Never er barkelaget på bjørketrær. De er svært enkle å få øye på – men på vinteren er ikke nødvendigvis neveren så enkel å løsne fra treet. Hvis du kan, bør du hente det fra død bjørk, ettersom barken da er langt enklere å få av. Du sparer tid, kalorier, selve treet og unngår å bruke kniv, noe som selvsagt minsker risikoen for skade. Putt never i lomma. Du bør alltid ha litt never i lomma – så får du alltid fyr på bålet.
• Bast fra trær er en meget god, men lite brukt metode for bålfyring her i Norge. Bast er det man laget tau av før i tiden, og er egentlig en del av cambiumlaget mellom barken og veden. Det er forskjellig fra tre til tre – men ute i skogen er det ofte svært god bast å finne på tørre nedfallsgreiner fra lind, ask, selje og rogn – samt den litt røffe barken på død einer. Denne basten må flises opp og lages til en slags ball. Hvis du kombinerer slike ruller med andre akselleranter, som kvae og bjørkebark – da får du en real ildkule! De kan brenne i mange minutter – selv i regn, sludd og vind.

Hvordan bør man gå fram for å være mest mulig sporløs når man brenner bål?

På vinteren er ikke dette det største problemet, ettersom man ofte tenner bål oppå snøen, og bålet brenner opp. Til våren er det ingenting igjen. Men det er likevel greit å ha en del tommelfingerregler.

• Bruk eksisterende plasser, der det er mulig. Så slipper man at det ligger bålplasser overalt ute i skog og mark.
• Er du på fjellet kan du fjerne torva som ofte dekker bakken, tenne bålet, sørge for at alt er brent opp før slukking, og så legge torva oppå bålgropa igjen. Alle spor dekkes altså av torva. Det blir da så godt som usynlig.
• Er du i løv- eller nåleskog uten lyng er det smart å bruke en liten pinne til å skrape bort en centimeter eller to slik at du kommer helt ned på bakken. Legg litt småstein i ring rundt bålet, så slipper du at det sprer seg. Når bålet er slukket kan du skrape bort som er forkullet, spre steinene og dekke til området igjen. Det bør være mer eller mindre umulig å se hvis du følger disse rådene. OBS! Særlig i granskog skal du være forsiktig med å tenne bål rett på bakken. Grantrær har røtter som «kryper» langs bakken, og disse kan begynne å gløde, noe som på sikt kan føre til rotbrann – og skogbrann. Hvis du dekker bunnen av bålgropa med flate stein så reflekterer du varmen oppover, og unngår dette problemet også.
• Nordmenn har en tendens til å bygge store bål. For store bål. Lag mindre bål – tilpasset den bruken du har behov for 😊 Du trenger ikke allverdens varme for å koke opp litt vann til kaffe. Mindre bål = mindre spor.

Bålkos

Skikkelig bålkos krever et litt ordentlig bål. Bål kan være så mangt – som en kilde til lys, en kilde til varme eller glør til matlaging. Nå i mørketida er det vel lyset som er viktigst – og da bør du bygge et bål som kaster ut så mye flammer og lys som mulig. Det gjør du best med et pyramidebål. Det finnes for så vidt flere typer pyramidebål – men det de alle har til felles er formen – you guessed it – pyramideformen! Begynn med småkvist innerst, og legg så på større og større kvister utover. Så lager du ei lita «dør» i sida, hvor du legger inn ei real ildkule som beskrevet tidligere. Har du ikke alt du trenger vil det holde lenge med litt never. Rundt bålet danderer du med noen trestammer dekket av reinsdyrskinn, kopper og en termos med kakao. Så antenner du, og setter deg til rette blant gode venner for å løse verdensproblemer i lyset fra flakkende flammer under en gnistrende stjernehimmel.

Foto: Marius Strøm