Klær og friluftsliv – smak og behag?

Hva er egentlig best å ha på seg når man er ute i skog og mark? Er det slik at “ull er gull” – eller er det Gore-Tex og moderne membran som er greia? Hva er fordelene og ulempene med lette, moderne tekstil sett i forhold til tyngre, gammeldagse alternativ? Og er egentlig bomull så fælt som man ofte hører?

Soveposen kan med fordel ofte droppes til fordel for skikkelig gode og varme klær – og et godt underlag. Dette kan nok høres litt ekstremt ut, men det er ikke egentlig det – jeg lover 😉 Jeg pleier å sove uten sovepose – også vinterstid – og det går altså helt fint. Jeg har gode og varme klær, og et ullteppe om det er ordentlig surt. Genseren her er svært god og varm – og egner seg ypperlig til å sove i.

2016-05-01 07.27.55
Denne genseren er god som gull! Tova, tett og varm, samtidig som den puster. Funker både vår, sommer og vinter.
2016-03-05 13.19.00
Som dere ser funker den fint også på vinteren 😉

 

 

Utstyrshysteri Dette virker sikkert formanende, men jeg synes at det er en del utstyrshysteri innen friluftsliv. Jeg var selv en utstyrsentusiast. Lenge. Det er derfor jeg føler jeg kan kritisere det. Fordi jeg kritiserer meg selv. Jeg brukte masse tid og penger på å finne utstyr som kunne tåle nesten hva som helst. Kniver som var umulig å knekke, selv om man knakk dem, og telt som holdt været ute i full storm og minus femti grader. Sekker og primuser og økser og lykter og kartmapper og…

Utstyr er jo egentlig fint. Men det kan ta litt overhånd. Husk at det som regel er den som bruker utstyret som er begrensningen. Jeg ble ikke noe flinkere til å bruke kniv, selv om jeg kjøpte en kniv til 3000,- kroner. Jeg greide ikke å bære tyngre selv om jeg kjøpte en sekk til 5000,-. Begynn med deg selv.

Ekspedisjonsklær på søndagsturen  Nordmenn elsker friluftsliv! Eller vi tror vi gjør det, i hvert fall. Jeg tror nok italienere, amerikanere og russere er like glad i natur. Forbilder som Børge Ousland kan gi oss et inntrykk av at folk flest er ekstremt sporty. Men, sannheten er nok heller at de fleste nøyer seg med turer fra hytte til hytte, kanskje noen helgeturer i telt på vidda eller i skogen, eller den kjente og kjære søndagsturen. Det er i hvert fall det jeg gjør. Jeg har aldri padla til hverken sørpolen eller nordpolen. Jeg har ikke padla til Grønland engang! Men jeg har padla en god del i skjærgården rundt Kristiansand. Da har jeg på meg ei t-skjorte, shorts og en flytevest. Det holder lenge. Klart man kan kjøpe en del ekstra som er hendig nok. Men jeg har nå greid meg fint så langt. Jeg pakker mobilen i en zip-lock pose og tar med ei Imsdal-flaske som er tømt og fylt og tømt og fylt mange, mange ganger. For meg holder dette – fordi Kristiansand ikke er sørpolen. Fordi jeg ikke driver med ekstremt friluftsliv. Og det gjør nok ikke du heller. Telt- og søndagsturene er ikke ekstreme nok til å sette ekspedisjonskrav til utstyret vårt. Bruk heller brukt. Lag det selv. Eller grei deg uten.

Jeg ønsker ikke å devaluere turene vi oftest opplever. Enkelt og nært friluftsliv er midt i blinken! Mye bedre enn ekspedisjoner, egentlig – med sine geografisk punkt som målet for turen, i stedet for tilstedeværelse og nærhet. Det gir ingen mening for meg. Vi som ikke reiser på ekspedisjoner kan like godt spare en del tid og penger i samme slengen og la de dyreste, nyeste plaggene ligge på hylla. Folk gikk over vidda før også. Uten dunjakker og uten Gore-Tex.

Pris vs kvalitet  Jeg har ingen bevis å føre for dette – kun egen erfaring – så du får velge å tro meg eller ikke, være enig eller uenig. Min mening er nå uansett at høyere pris på friluftsutstyr i liten grad reflekterer økt yteevne i møte med elementene. Det kan absolutt ha en sammenheng med kvalitet – men hva er kvalitet? I disse tider er svært ofte kvalitet ensbetydende med én ting. Vekt. Lav vekt.

Jeg vil imidlertid påstå at lav vekt ofte innebærer et problem i forbindelse med friluftsliv. Ta eksempelet matlagingsutstyr. Dette er en stor industri – det er hyllemeter på hyllemeter med aluminium, stål og titankjeler, sporker og sammenleggbare kopper og espressomaskiner du kan putte i lomma. Det er bare det at de fleste av disse produktene suger. De fleste kan utelukkende brukes på brennere, som også er dyre, og som heller ikke tåler elementene så fryktelig godt. Pakninger ryker, de lekker og brenner og det er mye søl og vas og mas. På fjellet vinterstid er ofte brennere et godt alternativ til bål, men ellers ikke. Og denne typen kjeler fungerer dårlig på bål. De er tynne, “vekselvarme” – maten blir brent, og så blir den kald før du får spist. Jeg foretrekker solid utstyr du kjøper én gang og så bruker i ti år. Tjue år. Tretti år. Det har unektelig en sjarm. Jeg bærer gladelig noen kilo ekstra for å få den følelsen. Dessuten har jeg ikke dårlig tid – så det at de ekstra kiloene sakker meg ned gjør ikke så fælt mye.

2012-09-28 17.58.09
To ytterpunkter i bekledning. Hva ville du valgt?

Kanskje jeg er blitt gammel og sur? Liker ikke utviklingen? Alt var mye bedre før? Mulig det, altså. Og jeg må innrømme at det finnes gode argumenter mot meg. Som f.eks. belastning på miljø, osv. Hva ville skjedd om alle tente bål overalt hele tiden? Det ville ikke blitt pent – og skogbrannfaren ville utvilsomt økt voldsomt. Jeg ser den. Likevel synes jeg det burde være mer kontroversielt å bruke tusenvis av kroner på lettbeint og dårlig turutstyr som man må erstatte år etter år.

Bomull, ull og skinn Personlig foretrekker jeg en kombinasjon av bomull, ull og skinn – avhengig av årstid. De tre er ekstremt forskjellige, med svært varierende sterke og svake sider, men med gode kombinasjoner og fornuftig bruk mener jeg at de er, stort sett, uslåelige.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gode ullklær og en god hatt (også i ull) er uvurderlig. Her fra kanotur i Bjørkelangen.              Foto: Marius Strøm

Tettvevd bomull, gjerne vokset, er et helt fantastisk ytterplagg. Skallbekledning er ikke nødvendigvis så moderne – det er jo bare det ytterste skallet i bekledningen, og har vært i bruk så lenge vi har laget oss klær. Bomull er nokså lett, så lenge det er tørt, og kan være så tett at det er nærmest totalt vannavstøtende – samtidig som det puster godt. Det gir imidlertid nesten null varmeeffekt i seg selv. Du må ha noe mer.

Ull. Ull er altså helt supert. Det er det jo heller ingen som er uenig i. Bruk ull, hele året. Sommerkvelder i Norge er gjerne kalde – ulltrøye og ullgenser – problem solved. Ullsokker, ullsåler i skoene, strømpebukser av ull. Hurra! Ull kan også toves – da blir det deilig og tett og varmt. Tova ullvotter, gensere og luer er viktig for å trives midtvinters. Ull holder varmen når det blir vått, det tørker forholdsvis fort, suger ikke vann som bomull gjør, og så er det mer eller mindre “brannsikkert” – altså det blir ikke hull i ulla av glør og gnister. At ull er antibakterielt er vel heller tvilsomt – selv om en del mennesker påstår det.

Skinn og lær har også mye for seg. Ikke bare på messe i Tyskland, men gjerne som friluftsklær i Norge. Det er ekstremt solid. Langt bedre enn ull – som har særdeles dårlig holdbarhet. I tillegg gir det god varmeeffekt, og gir svært ofte meget god passform. Hansker av skinn, støvler av skinn og hatter av skinn er gode eksempler på vanlige plagg. Et problem med skinn kan imidlertid være at det suger mye vann – enda mer enn bomull, og bruker evigheter på å tørke. Men det er gøy å jobbe med skinn. Lag dine egne hansker, sko, veske, sekk eller noe annet du trenger. Resultatet blir garantert unikt og særegent. Du får satt ditt personlige preg på det du lager – og det har en verdi i seg selv 🙂

Smak og behag – kle deg etter forholdene   Det er mange forskjellige meninger om hva som er friluftsliv, hvilket utstyr man bør velge, osv. For meg er friluftsliv en måte å leve på. Friluftsliv er ikke noe jeg gjør, bare når jeg er ute i skogen.Det er en interesse som gjennomsyrer mye av alt annet jeg gjør. Jeg bruker det aktivt på jobben, sammen med venner, når jeg holder kurs, når jeg reiser. Jeg tenker på det og snakker om det i samtale med andre. Det finnes i litteraturen jeg leser og i filmer jeg ser, og det leves ut igjennom håndarbeid og praktisk arbeid jeg utfører. For andre er kanskje friluftsliv en altoppslukende interesse som dreier seg om fjellklatring. Og da blir jo mine meninger om utstyr totalt irrelevant. Det er klart at vekt har noe å si for dem. Og lette microfiberstoff og dunjakker. Det koker ned til et personlig valg – smak og behag – og særlig det alltid relevante budskapet:  kle deg etter forholdene!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s