Ren vindkraft og skitten vekst

Vindkraft vs. Natur

Vindkraft er blitt et konfliktpunkt i norsk natur og politikk – ikke bare mellom miljøbevisste og kapitalorienterte krefter – det er også en kime til konflikt innad i det man grovt kan kalle “naturbevisste” miljø. Kampen for å bevare klimaet medfører et behov for fornybar, ikke fossil  strømforsyning, ofte forstått som vann-, vind- og solenergi. Dette har, sammen med de såkalte grønne sertifikater,  medført et paradigmeskifte i bygg- og anleggsvirksomhet også  i norsk utmark. Det vannkraftutbyggingen gjorde for den norske fjellheimen vil vindkraften gjøre for kyst- og heilandskapet. Inngrepene som er planlagt er så enorme at naturen ikke vil bli den samme igjen. Det blir et vannskille. Før og etter vindkraften.

Fargespill i fjellheimen - uten vindmøller
Fargespill i fjellheimen – uten vindmøller

Komplisert debatt

På den ene siden står spørsmålet om vårt kollektive ansvar for planetens klima, plante- og dyreliv (som for  nordmenn flest  er langt større enn flertallet av verdens borgere). Skal vi nyte vår ferdsel i fri natur når vi  kunne bidratt med ren energi som substitutt for tyske kullkraftverk? Hva veier tyngst? Vårt ansvar for å skape en balansert fremtid for de som kommer etter oss, eller å holde naturen så uberørt som mulig?

Og hvordan skal en speider forholde seg til dette? Klimaproblematikk er hverdagslig kost nå. Vi gruer oss til vannstanden øker, og kjøper kanskje hytter noe høyere i terrenget. Dommedagsprofetiene er blitt flere og intervallene mellom dem kortere. Vi merker endringene også. Vintrene er blitt ustabile og med heller lite snø – det blir stadig varmere. Ekstremværet påvirker også oss. Men det er vanskelig å endre livene sine på et tilstrekkelig nivå. Alvoret siver nok ikke helt inn. En av ungene på skolen hvor jeg jobber er hellig overbevist om at 40 grader og sol i Oslo vil være som en eneste lang sydentur. Jeg skulle ønske jeg også trodde det.

En ny hverdag

Jeg sier som alle andre. Vi må gjøre noe – og vi må gjøre noe nå. Det sa man også for 5, 10, 15 år siden. Og det skulle man nok også ha gjort. Det ble jo ikke slik, men kanskje nå? Ikke at det vil hjelpe stort. Selv om vi gjør noe nå vil fremdeles utslippene som allerede er gjort fortsette å varme opp planeten. 2-gradersmålet er jo nettopp det. Å unngå at det stiger mer enn 2 grader i gjennomsnittstemperatur. Det snakkes også om 4-gradersmålet – som nok er mer realistisk. De lokale svingningene vil selvsagt være langt større – og vår tids vintre, somre, flora, fauna og mattilgang vil endres. Dette vet vi.

Men hverdagen som friluftsmenneske er for meg ikke radikalt endret. I skrivende stund faller snøen mykt og lydløst som et teppe over skogen. Jeg vet den ikke blir liggende lenge, men den er der. Akkurat som da jeg var liten på 80- og 90-tallet. Jeg husker det godt. Snøen er den samme nå som da. Når jeg tenner bålet knitrer det på samme måte som bålene pappa lagde – og jeg trenger sjelden være redd for skogbrann. Enda. Da jeg var liten kunne jeg bøye meg og drikke vannet rett fra fjellbekken. I Norge kan jeg det enda. Som speider vil jeg at denne tematikken skal være nær, aktuell – jeg bør kjenne den som en desperasjon i hverdagen. Jeg må minne meg selv på alt jeg kan miste.

Vindmølle vs Natur

“Our lives begin to end the day we become silent about things that matter”

-Martin Luther King

La Naturen Leve

Naturvernorganisasjonen La Naturen Leve (LNL) er tungt involvert i denne debatten. De er representanter for miljøbevisste borgere, de er positive til fornybar energi og en fossilfri fremtid, men de er skeptiske til vindkraftutbyggingen i Norge. Dette er deres hovedbegrunnelse:

Vindkraft er unødvendig i norsk kraftforsyning fordi vi allerede har mer enn nok vannkraft. Norsk vindkraft  bidrar ikke til å nå klimamålene, verken her hjemme eller ute.

Nedenfor finner du faktainformasjon, ordnet etter flere hovedtemaer. Artiklene er i all hovedsak  skrevet av LNLs representanter og eksperter.

  • januar 2015 er det gitt 99 vindkraftkonsesjoner over hele landet. De vil gi langt mer kraft enn det myndighetene forutsatte  utbygd i Norge. Mer enn 40 planlagte vindkraftverk venter på konsesjon. Her finner du lenken til NVEs kart over konsesjonsgitte og planlagte vindkraftanlegg. Var du ikke engstelig før, så blir du det når du ser på dette.

Ren energi eller ren vekst?

Her er noe jeg ikke visste:

Neste generasjon  vindmøller  blir opp i mot 250  meter høye! De som nå bygges i Sverige er 230 meter. Frihetsgudinnen er 93 meter høy.  Oslo Plaza er 117 meter høyt. De nye vindmøllene planlagt på Smøla vil ruve over 200 meter over bakken.

Anleggsarbeidet som skal til for å få kjørt frem vindmøller av en slik dimensjon er tilsvarende omfattende. I hvert vindkraftanlegg kommer milevis med brede, helårsåpne veier, fjellskjæringer og fyllinger.  Skog, fjell og ås må vike for ‘ren’ kraft. Men hva skal kraften brukes til? Jeg synes kanskje at dette er det aller mest interessante poenget i denne debatten. Om kraften vi bruker er ‘ren’ eller ikke blir et grumsete begrep når man vet at f.eks. produksjonen av batteri til el-biler er svært miljøskadelig – samt at kullkraftverk er selve verstingen. I de fleste land er det den som lader el-bilene. All kraft vi bruker i dag har en industri i ryggen – og så godt som all kraft brukes nettopp for å gi kraft til ny industri. Vi stiller oss spørsmål om hvordan vi skal skaffe oss mere energi – helst gjør vi det gjennom både fossile- og fornybare kilder. Men hva skal vi med all energien? Er det samme logikk som ligger bak vår markedsøkonomi – at mer er bedre enn mindre og at vekst er eneste veien å gå? Hva med å diskutere hvordan vi kan bruke mindre energi? Den beste strømmen er den vi ikke bruker.

Da slutter det egentlig å være et spørsmål om klima, kilowatt og ren energi. Det blir et spørsmål om verdier. Hva er rett og hva er galt? Også energispørsmålet kan reduseres til dette.

Vi lever på lånt tid og lånt jord, og vi får neppe en god referanse av utleier.

Natur med egenverdi?

Har natur verdi i seg selv? Er utsikten fra fjellnutene like viktig – uavhengig av om mennesker kan oppleve den eller ikke? Det er ikke så lett å si. Var det ikke for at jeg selv kunne oppleve naturen ville jeg heller ikke kjenne til dens skjønnhet – men den ville heller ikke være mindre vakker om jeg aldri fikk se den. Kanskje den ville vært vakrere. Men én ting er sikker – den er ikke vår. Vi kan ikke eie natur. Spør de som får husene sine revet bort av flom eller jordskred. Hvor er eiendommen deres nå? Vi lever på lånt tid og lånt jord, og vi får neppe en god referanse av utleier.

Det er omtrent her i resonnementet at jeg synes det slutter å handle om hvilken type energi vi skal gå for, og begynner å handle om mengde. For jeg tror, i min kynisme, at mye av satsingen på vindkraft er  er symbolpolitikk, og gjerne kommer i tillegg til den vannkraften vi allerede har nok av. Vårt samfunn er basert på vekst. Men er det nødvendig å rasere norsk natur for å skape vekst i kraftbransjen? Vi trenger ikke mer strøm, vi trenger å bruke den vi har på en fornuftig måte.

Evig vekst

Hvordan kan vi unngå dette ødeleggende fokuset på vekst? Det bør kanskje begynne med folk flest, deg og meg. Selv ønsker jeg ikke å ha mer i lønn i år enn jeg fikk i fjor. Jeg er ikke med i noen fagforening av nettopp denne grunn. Hva er det som blir bedre av å ha litt mer? Jeg får heller bruke mindre. Det vil også ha en positiv effekt på klimaet – og om vi alle tjente dårligere og fikk mindre kjøpekraft ville vi forbruke mindre fossil energi og mindre elektrisk kraft. Da trenger vi ikke vindmøllene. Da får dyre- og plantelivet som finnes i de utbyggingstruede områdene være i fred for vår utbyggingstrang – og menneskene kan fortsette å ha glede av naturen.

Som menneske, lærer, dataspill-entusiast og kjøtteter er jeg interessert i å sikre meg goder. Men som speider blir det helt feil. Jeg har et ansvar utover det å tjene mine egne interesser. Hvis jeg jobber aktivt for å få mer i lønn for å kunne kjøpe mer, reise mer til syden eller kjøpe meg ny bil – da er jeg uansvarlig. Det er det som er så dumt med klimaproblematikken. Det koster å gjøre noe med den. Du må endre livet ditt. Men i samme slengen gir du dine barn, barnebarn og oldebarn – samt alt som lever og ånder og vokser på jordkloden en større sjanse.  Hver gang du flyr til Filippinene eller kjøper deg ny bil stjeler du friheten til de som kommer etter deg. Og er du ung får det nok konsekvenser for deg også. Ikke bare flom i Lærdal og litt storm ved kysten. Men skikkelige konsekvenser. Av typen du helst ikke vil tenke på.

Det handler ikke egentlig om å få mindre, men å gi mer. Gi av din tid, din overflod og omsorg. Et Baden-Powell-sitat passer bra som oppsummering:

Baden-Powell, founder of the scout movement
Baden-Powell, founder of the scout movement

“Nature study will show you how full of beautiful and wonderful things God has made the world for you to enjoy. Be contented with what you have got and make the best of it. Look on the bright side of things instead of the gloomy one.

But the real way to get happiness is by giving out happiness to other people. Try and leave this world a little better than you found it and when your turn comes to die, you can die happy in feeling that at any rate you have not wasted your time but have done your best. ‘Be Prepared’ in this way, to live happy and to die happy – stick to your Scout promise always – even after you have ceased to be a boy – and God help you to do it.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s