Et Forhold til Natur

bål Hva er natur? I det daglige er det på mange måter en kløft mellom oss og naturen, i alle fall for folk flest. Vi kan til dels se den, selv om det vi ser oftest er skygger av natur som i større eller mindre grad er påvirket av oss mennesker på en eller annen måte. Det kan være trærne i parken, naturstien anlagt av ingeniørvesenet eller skogstripene langs veien. Er dette natur? Det kan være en skjønnsmessig vurdering, men man kan også ta utgangspunkt i definisjoner, som denne: “Natur, i videste forstand den del av virkeligheten som ikke er bearbeidet av mennesket, men fremkommet ved organisk utvikling; det motsatte av kultur.” (Store norske leksikon/natur, 2013). I så fall er de aller færreste miljø i Norge, enten det er ‘villmarken’ i fjellene våre eller de lettere tilgjengelige skogholtene omkring tettstedene virkelig natur. Urban natur Også byfolk har en bevissthet omkring sitt forhold til natur, som vi ser beskrevet hos Woon: “For ham var oppholdet ute på takterrassen i Oslo sentrum en naturopplevelse.” (Woon, 1993, s. 88). Ethvert menneskes møte med virkeligheten er subjektiv og personlig. For et menneske som har levd hele livet i ‘asfaltjungelen’ i en Europeisk storby vil kanhende en biltur over Hardangervidda være en opplevelse av villmark, mens fangstmannen fra Sibir neppe lar seg imponere. Begrepet natur lar seg definere og kategorisere, javel, men betydningen for individet kan bare vurderes ut fra de øyeblikkene hvor naturen og mennesket møtes. Naturmøter Et slikt naturmøte kan imidlertid være så mangt. Det første man tenker på er kanskje en skogstur eller fjelltur, en type friluftsliv som er oss nordmenn kjent og kjær, men det kan vel tenkes at et møte mellom natur og menneske ikke nødvendigvis må være fysisk? Hva da med et litterært møte mellom mennesket og naturen.

In the woods too, a man casts off his years, as the snake his slough, and at what period soever of life, is always a child. In the woods, is perpetual youth. Within these plantations of God, a decorum and sanctity reign, a perennial festival is dressed, and the guest sees not how he should tire of them in a thousand years. In the woods, we return to reason and faith. There I feel that nothing can befall me in life, -no disgrace, no calamity, (leaving me my eyes,) which nature cannot repair. Emerson, 1849

Når jeg leser Emerson og ser skogsvann mellom linjene, er ikke det et møte med natur? Dette blir subjektivt, joda, men det er nå de fleste menneskelige opplevelser, følelser og meninger. Andre eksempler kan være kunst, vakre fotografier, film eller musikk. Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i nettopp dette. Men det er vanskelig å forestille seg noe man aldri har opplevd. Hvordan skulle vi kunne mane frem for vårt indre blikk et bilde av skumringen over fjellene hvis vi aldri hadde vært der og sett det selv?  Personlig tror jeg i hvert fall at det finnes mange måter å møte eller oppleve natur på, men at en forutsetning for dem alle, bortsett fra den genuine fysiske tilstedeværelsen i naturen, er at man på et eller annet tidspunkt har opplevd ekte vare. Kun da vil man kunne gjenskape luktene, bildene, lydene og følelsen det gir.

3 Comments Add yours

  1. Veidemann says:

    Reblogged this on Veidemann bushcraft and commented:

    En eldre ‘post’, men med fornyet aktualitet nå som vi er i Friluftslivets År. Hva vil det si å ha et forhold til natur?

  2. It’s difficult to find well-informed people about this topic, but you seem like
    you know what you’re talking about! Thanks

    1. Veidemann says:

      Kind of you to say that 🙂 Thank you!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s