Hva er primitivt friluftsliv?

Her tennes ild på gamlemåten
Her tennes ild på gamlemåten

I flere perioder har jeg vært i USA hvor jeg har tatt kurs på forskjellige skoler, enkelte med en sterk forankring i enkelte indianerfolks naturfilosofi og tilnærming til villmarken. Jeg er nok, i retrospekt, sterkt influert av deres etikk og moral i møte med naturen. Jeg mener, for eksempel, at alt i naturen har en iboende verdi (jeg ser klare likhetstrekk mellom mitt eget forhold til natur og miljø og det som man ser i den dypøkologiske bevegelsen, frontet av Arne Næss), uavhengig av nytteverdien det eventuelt skulle ha for oss mennesker, og ønsker selv å møte villmarken med ydmykhet og takknemlighet. Ikke slik å forstå at jeg går rundt og er redd for å knekke ethvert gresstrå på min vei,  men det er heller ikke fjernt for meg å stoppe og føle på takknemlighet om jeg har felt et dyr som gir meg kjøtt og klær, eller river barken av et tre for å lage meg skjul. De gir for at jeg skal leve, jeg låner for å holde meg varm. På samme måte bør jeg etterstrebe å være en ressurs for naturen – ikke nødvendigvis ved å ferdes sporløst, men ved å være en integrert del av den. Jeg anerkjenner indianernes syn på deres Moder Jord, at alt på jorden er knyttet sammen gjennom sitt slektskap til skaperverket. For meg blir dette oppsummert på en vakker måte i talen som er kreditert høvding Seattle:

Every part of the Earth is sacred to my people. Every shining pine needle, every sandy shore, every mist in the dark woods, every clear and humming insect is holy in the memory and experience of my people.

[…] This we know – the Earth does not belong to man – man belongs to the Earth. This we know. All things are connected like the blood which unites one family. All things are connected.

Whatever befalls the Earth – befalls the sons of the Earth. Man did not weave the web of life – he is merely a strand in it. Whatever he does to the web, he does to himself.

[…]What is man without the beasts? If all the beasts were gone, man would die from a great loneliness of the spirit. For whatever happens to the beasts, soon happens to man.

– (Perry, 1971) Chief Seattle’s Speech

Gjennom kursene og oppholdene i utlandet har jeg gradvis gått bort fra det moderne fokuset på friluftslivsutøvelse, og survival er neppe et dekkende uttrykk i norsk sammenheng, da min tilnærming ikke har med overlevelse å gjøre. Det er det å leve i harmoni med, og i kjennskap til naturen som er hovedfokuset, mens den klassiske kampen mellom menneske og natur er milevis unna.

Mye moderne utstyr innebærer at man kommer som en fremmed, en som ikke hører hjemme, og okkuperer en plass i skogene. Misforstå meg rett – jeg mener ikke at man, om man tar i bruk moderne utstyr, ikke bør være i skogen eller hører hjemme der, men at om man er avhengig av utstyr som man tar med seg fra sivilisasjonen, eller utenfra, og inn i skogene så innebærer det en uheldig forenkling av oppholdet i naturen. Det er uheldig fordi man ikke behøver å kjenne miljøet man er i like godt som om man var en del av dets næringskjede i ens erværving av livsnødvendigheter. Hvilke tresorter som brenner godt og hvordan man lager ild av hyll og tørr gran er i liten grad en nyttig kunnskap om man har en sekk med tørr ved over skuldra og en stormlighter i lomma. Men hva om veden blir våt og du går tom for gass? Da kjenner du ikke miljøet du befinner deg i – du er en fremmed. På en slik måte kan moderne utstyr være en ulempe og et faremoment, om man er typen som kjøper seg kvalitet fremfor å mestre ferdigheter. Har man klatreutstyr og bekledning til hundre tusen kroner betyr ikke det nødvendigvis at man kan bestige en vrien fjelltopp, mens om man derimot har godt med erfaring og kunnskap innen klatring er man ikke nødvendigvis avhengig av så mye fancy utstyr, selv om man nok kan ha glede av det! Skulle man falle for denne fristelsen kan man fort havne i farlige situasjoner om omstendighetene går imot en.

“Begynderen kompensere sin manglende viden med udstyr, mens den rutinerede kompensere sit manglende udstyr med sin viden.” -(Hertz, 2012) Havkajakbogen.dk

Lær naturen å kjenne og den vil åpne øynene dine for uante muligheter og gi deg det mennesket behøver, kanskje mest av alt – perspektiv. Fjellet har en unik stillhet, når nutene står tause og selve livet holder pusten, en mektig stillhet som vibrerer av evighet. Jeg tør påstå at alle som har sittet alene på en nut og skuet utover blånene har kjent dette i seg, som en erkjennelse av naturens endeløse makt og grenseløse skjønnhet. Kanskje dette er noe av grunnen til at vi søker villmarkene, slik Sigurd Olsson hevder?

I have found that people go to the wilderness for many things, but the most important of these is perspective. They may think they go for the fishing or the scenery or companionship, but in reality it is something far deeper. They go to the wilderness for the good of their souls.

Sigurd F. Olsson, Meaning of Wilderness s.62

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s